Ingen energiomstilling uten en omlegging av den økonomiske politikken

På bare ti år har vår en gang ledende industrinasjon falt fra 6. til 24. plass ifølge IMD Competiveness Ranking 2024[1] gled ut. 45 prosent av industribedriftene med høye strømkostnader planlegger eller gjennomfører å redusere produksjonen eller flytte den til utlandet. Stigende trend[2]. Økende byråkratiske kostnader og de ekstremt høye energiprisene i landet vårt skaper eksistensielle problemer for mange bedrifter, i tillegg til mangelen på kvalifisert arbeidskraft. Og med den nye bygningsenergiloven (GEG) er enda et feilslått tiltak kommet til.
Helt siden BMWKs konseptdokument "65 prosent fornybar energi for installasjon av nye varmesystemer fra 2024" kunngjorde innholdet i den nye GEG i juli 2022, har Thomas Kübler advart mot de tekniske feilene i den forhastede og ideologiske lovendringen. Han vet alt om oppvarmingsloven.

Kilde: "Energiomstillingsbarometer 2024", DIHK, evaluering-energiewende-barometer-2024-data.pdf
"Den gode nyheten er at det finnes teknisk utmerkede og økonomiske løsninger for industri- og næringsbygg som gjør det mulig å gjennomføre varmeomstillingen på en overkommelig måte", sier den erfarne spesialisten på energibesparende oppvarmingsteknologi for haller. For ikke-energiintensive bedrifter - brorparten av bedriftene i Tyskland - er overgangen til oppvarming det viktigste virkemiddelet for avkarbonisering. Som regel brukes over to tredjedeler av energien til oppvarming. Det fatale, ifølge Thomas Kübler, er at politikerne gjorde en rekke feil da de utarbeidet GEG, men at de mot bedre vitende ikke er villige til å rette opp i dem i inneværende lovperiode. Særlig når det gjelder nybygg, foreskriver loven indirekte teknologien i stedet for CO2-BMWKs mål er å sette mål og overlate veien til målet til bedriftene, som allerede har mer ekspertise og problemløsningskompetanse enn det politiske etablissementet i BMWK. Å begrense BMWKs foretrukne varmepumpe til alle bygningstyper uten å anerkjenne de spesielle oppvarmingsegenskapene til haller er nødt til å gå galt, sier Kübler. Og det ville være omtrent like dysfunksjonelt som å dra på ferie med en betongblander. Eller som å transportere betong i bagasjerommet på familiebilen. Begge deler er mulig, men ikke fornuftig.
I GEG fortsetter politikerne å sidestille bolig- og kontorbygg, hoteller og barnehager med produksjons- eller logistikkhaller. I stedet for å bruke fagkunnskapen til å utvikle riktige og funksjonelle løsninger, foretrekker de å føre en energipolitikk à la utleier. Ikke rart at energiomstillingen snubler.
Berlin lukker til og med øynene for langt mer egnede teknologier for oppvarming av hallbygninger. Selv den nyeste utviklingen innen oppvarmingsteknologi, med et enormt potensial for å spare 50-70 prosent av energiforbruket og de tilsvarende klimagassutslippene, og muligheten til å nå klimamålene for 2045 med fornybar energi allerede i dag, får liten eller ingen politisk oppmerksomhet. Det som gjenstår, er innovasjonsparagrafen § 103 i GEG. Heldigvis åpner denne byråkratiske veien i det minste for muligheten til å ta i bruk fornuftige løsninger for høye hallbygg, sier Kübler. Dette krever imidlertid samarbeid med produsenten, ettersom den relevante informasjonen ennå ikke er lovlig innført i de relevante beregningsprogrammene til TGA-ingeniørene. Som så ofte i Tyskland blir alt gjort mer komplisert enn nødvendig. Likevel er det nettopp disse oppvarmingsteknologiene som vil gi et viktig bidrag til å redusere energikostnadene og CO2-utslipp for bedriftene og dermed motvirke utflytting av viktige arbeidsplasser til utlandet.
"Hva betyr dette for selskapet deres, tenker dere også på å flytte til utlandet?" spør vi Thomas Kübler. "Vi har ingen planer om å emigrere. Og vi holder oss heller ikke til veiene", sier gründeren. I stedet satser han på utdanning og kunnskapsoverføring til politiske beslutningstakere. "Det er på tide at grunnleggende kunnskap om tyngdekraften blir viktigere enn ideologisk halvkunnskap." Han er overbevist om at det ville haglet med advarsler og avskjedigelser hvis næringslivet opptrådte like overfladisk som Berlin behandler Tyskland som etableringssted i dag.
[1] https://www.imd.org/centers/wcc/world-competitiveness-center/rankings/world-competitiveness-ranking/rankings/wcr-rankings/#_tab_Rank
[2] Strømpriser: Hvordan energiomstillingen driver industrien ut av Tyskland (handelsblatt.com)
Du kan også lese artikkelen i Handelsblatt: Ingen energiomlegging uten en økonomisk omlegging! - Handelsblatt Live
-
BMWK vekker for tiden oppsikt med et lovforslag. Det innebærer nemlig et kategorisk forbud mot gassoppvarmingssystemer. Etter planen skal det fra 2024 kun være tillatt å bruke varmesystemer som drives med 65 % fornybar energi. Formelt sett kan dette bare være varmepumper, fjernvarme eller biomasseoppvarming. Dette reiser spørsmålet: Hva med teknologiens åpenhet i Tyskland? Og hvem skal betale for den? Desentraliserte gassfyrte varmesystemer er ofte de eneste økonomisk og funksjonelt forsvarlige løsningene, spesielt i hallbygninger.
-
Innendørs bygninger er en verden for seg selv. Spesielt om vinteren. De høye rommene er en stor utfordring for alle som ønsker å sikre et så behagelig arbeidsmiljø som mulig. Men det finnes løsninger - for eksempel infrarød hallvarme.
-
Som alle andre sektorer må også industrien gjøre sitt for å beskytte klimaet og bekjempe den globale oppvarmingen. En viktig del av dette er å investere i energieffektive og miljøvennlige varmesystemer. I denne artikkelen kan du lese om de konkrete grunnene til å gjøre det.
-
Enten det gjelder industri eller privat boligbygging - den som i dag bestemmer seg for fremtidens varmesystem eller halloppvarming, står overfor mange spørsmålstegn. Hvilke energiscenarier kommer til å avgjøre fremtiden? Hvilke teknologier vil da bli aktuelle? Lønner det seg fortsatt å investere i fossile systemer? Hva sier trafikklyset? Og hva er den beste funksjonelle og økonomiske oppvarmingsløsningen for hallen på lang sikt, når man tar alle disse spørsmålene i betraktning?