Varmehaller: 6 varmesystemer i en oversikt

Kom i gang - forskjellen mellom sentraliserte og desentraliserte systemer

Systemer for oppvarming av haller deles inn i sentraliserte og desentraliserte systemer. Sentraliserte systemer krever et eget fyrrom der varmen genereres. Denne varmen kanaliseres deretter til varmeovnene, hvor den varmer opp varmemediet inni, som i sin tur gir varme til oppvarming. Denne prosessen kalles også "indirekte oppvarming". Noe av varmen går imidlertid tapt allerede under transporten.

Desentraliserte systemer, derimot, bruker primærenergien direkte i bruksarealet eller i selve varmeapparatet, som bare genererer varme der de ansatte trenger den. De krever ikke et eget fyrrom og kan brukes mer fleksibelt og raskt.

Varmluftsoppvarming av haller: Du har disse alternativene

Det grunnleggende prinsippet bak varmluftsoppvarmingssystemer er veldig enkelt og raskt forklart: En vifte leder varm luft inn i et rom og varmer det opp på denne måten. Hvis du vil bruke varm luft til å varme opp haller, har du to alternativer:

Desentralisert varmeforsyning via varmluftsgenerator

Med direktefyrte varmluftsovner genererer brenneren varmen direkte på en desentralisert måte. Luften som trekkes inn på sekundærsiden, varmes opp ved hjelp av en varmeveksler og blåses inn i hallen.

Ved oppvarming av haller ved hjelp av varmluftsovner er det mulig å bruke romluftavhengig og romluftuavhengig driftsmodus. Det betyr at apparatet enten trekker inn frisk luft eller varmer opp luften fra selve hallen. Sistnevnte er spesielt praktisk. Ettersom varm luft som kjent stiger oppover, er luften i arbeids- eller gulvområdet som regel kaldere. Varmluftsapparater som er avhengige av romluften, fører nettopp denne kalde luften tilbake til varmluftsanlegget og sørger dermed for at den blir etterfylt. Romluftuavhengige apparater utnytter derimot ofte i tillegg varmen fra røykgasskanalen til å varme opp luften som tilføres utenfra.

Sentraloppvarming av hallene med luftvarmer

Indirekte oppvarmede luftvarmere, også kjent som luftvarmere, varmer ikke opp luften selv. I stedet kobles det til en separat kjele eller et sentralvarmesystem som varmer opp varmeveksleren eksternt. Luftvarmeren trekker også inn luft og fører den deretter gjennom varmeveksleren, som varmer den opp. Den varme luften kan deretter blåses inn i hallen eller distribueres via luftkanaler. Hvis du vil bruke en luftvarmer til å varme opp haller, bør du også her tenke på konveksjon og planlegge for resirkulering av varm luft eller takvifter.

Panelvarmesystemer for oppvarming av haller

Du kan installere panelvarmesystemer i gulv, tak eller vegger. Gulvvarme er nok det mest utbredte, men systemet bak er i bunn og grunn det samme. Ved gulvvarme legges det tynne rør i et serpentinmønster over hele gulvflaten under byggingen av hallen. Gulvvarme kan også installeres i etterkant i et ekstra lag med avrettingsmasse.

For å varme opp haller ledes et eksternt oppvarmet varmemedium (f.eks. vann) gjennom disse rørene. Varmen som genereres på denne måten, kan merkes direkte i gulvet og slippes bare langsomt ut i rommet, men blir værende der en stund selv om varmen slås av en kort stund.

Vær oppmerksom på at varmeslangene kan bli skadet hvis hyller eller maskiner forankres for lavt.

Ikke å forglemme: De strålende varmeovnene

Ved oppvarming av haller med strålevarme skiller man mellom lyse og mørke radiatorer. Det finnes også strålende takpaneler.

Strålende takpaneler

Dette systemet er også kjent som et "varmtvannsstrålende takpanel", og innebærer at rør sveises fast på en metallplate rett under taket. I likhet med gulvvarme strømmer varmt vann som varmes opp av en ekstern varmegenerator, gjennom disse rørene og overfører varmen til hele konstruksjonen. Et strålepanel leder deretter varmen nedover i rommet, hvor den hever overflatetemperaturen på alle overflater.

Du bør legge et isolerende lag mellom taket og takstrålepanelet for å redusere varmetapet oppover. Hvis du ønsker å bruke takstrålepaneler til oppvarming av haller, bør du også planlegge for en stor varmeflate på ca. 15-20 % av takflaten.

Mørke radiatorer for effektiv oppvarming av haller

Mørk radiatorogså kjent som svarte stråleovner, er en variant av infrarød strålevarme. Hallene varmes opp desentralisert ved hjelp av individuelle apparater som genererer en lang flamme i et strålerør ved hjelp av en brenner. Energikilden er vanligvis naturgass eller flytende gass, men også biogass og hydrogen har potensial i fremtiden.

Reflektorer på strålerøret leder varmen som genereres i form av infrarød stråling inn i de områdene som skal varmes opp. Der avgir den bare varme når den treffer romrammen og overflater på gjenstander eller mennesker - på samme måte som solen. Den avgjørende fordelen med strålevarmesystemer av denne typen er derfor at det av fysiske årsaker ikke er noen varm luft som stiger opp under taket og må føres tilbake.

Lys radiator: varmeproduksjon via keramikk

Sterkt søkelys fungerer på samme måte som mørke radiatorer. En gass-luft-blanding brennes på keramiske plater, noe som genererer varme og avgir infrarød stråling. Reflektorer retter strålene spesifikt inn i arbeidsområdet. Den grunnleggende forskjellen ligger imidlertid i forbrenningsprosessen. I lyse radiatorer skjer dette åpent - og derfor forblir avgassene i utgangspunktet i rommet. Derfor er det nødvendig med indirekte fjerning av avgassene. Alle som bruker strålevarmeanlegg til oppvarming av haller, må derfor sørge for tilstrekkelig ventilasjon.

Hva er spesielt verdifullt for varmehaller?

Hvilket varmesystem som er det riktige valget for deg, avhenger helt og holdent av din bruksprofil og dine økonomiske krav. For romhøyder på 4 meter eller mer anbefales imidlertid infrarøde mørke radiatorer, da de er spesielt godt tilpasset de fysiske egenskapene til haller og kjennetegnes av relativt lave investeringskostnader med høy effektivitet, fleksibilitet og driftssikkerhet. La oss snakke om dette i et personlig møte - eller finn den rette løsningen for deg med vår Konfigurator for å finne ut hvilket varmesystem som passer best til din eiendom!